17. Mai!

Etter min fysikk eksamen (trenger ikke si mer, gikk dårlig), dro jeg og Maggie med toget ned til London for å dra til Southwark Park for det var 17 mai-feiring! Det var endel av oss utvekslingsstudenter der, og det var kjempekoselig. Veldig rart å feire 17 mai i et annet land, og veldig rart å høre norsk overalt igjen, men var artig. Fikk kjøpt oss pølse i lompe – nam! Og seigmenn og bamsemums, godt å smake norsk mat igjen, men var et sjokk med norske priser!

Pizza hut:

(Jeg tok bare Julie sine bilder, jeg, for mine ligger på Lea sitt kamera, jeg får legge ut de siden.)

Kjempefin dag! Håper dere alle hadde en super dag i går! Takk for hilsninger jeg fikk. HAPPY BIRTHDAY TO NORWAY! 🙂

xx
Stine

Reklamer

Oss jentene i Cambridge

På lørdagen, den tjuefjerde, dro jeg, Lea, Julie, Amalie, Daniela, Elli, Alina og Marte på tur til Cambridge. Det var den beste dagen jeg har hatt på lenge, og løfta virkelig humøret mitt opp mange hakk. Det virket som om alt var lagt ut til at vi skulle ha en super dag.

Med åtte jenter vandrende rundt i en storby, skulle du forvente deg masse «tension»- som for eksempel hvor vi skal dra, hva vi skal spise eller noe, men det var absolutt ingenting av det. Vi var alle ok med det vi gjorde, og det var ingen småkrangling eller noe.

Vi kom til Cambridge klokka elleve på morgenen (oss Bedford-jentene; Julie, Amalie, Lea og meg tok buss, mens resten fra Peterborough tok tog ned), og gikk til en butikk hvor vi skulle møte dem. Og så plutselig var de på den andre siden av gata- man skulle tro det var fate. Kjempedeilig å se alle igjen, er så lenge siden sist! Elsker denne gruppa her.

Vi begynte dagen med å bare gå litt rundt i butikken, kikke rundt. Jeg må bare få sagt at- jeg må innrømme at Cambridge er finere enn Oxford!

Julie og Marte

Amalie og Daniela

Elli og Alina

Meg og Lea

Cambridge er fantastisk på våren. Det er musikanter på hvert gatehjørne, fantastisk arkitektur og gode butikker. Og det var helt fantastisk å spise lunsj i parken!

Iiis!

Vi hadde tidligere på dagen bestilt «punting-tur» fra en mann på gata. Ja, jeg veit det høres suspicious ut, men det er sånn de gjør det her. Vi fikk også en god deal, bare litt over 6 pund per person. Så klokka tre var vi klare for å dra og punte (Det er små båter som er på the river Cam).

Jeg og Amalie venter på å få kommet oss i båten:

Julie, Marte, Amalie, Elli

Alina, meg, Daniela og Lea

Det var helt fantastisk!!! Det toppa virkelig dagen. Alt var bare supert. Været var fint, vi hadde det gøy, og han som «kjørte» punten var veldig morsom (;))))

Vi dro deretter til Hollister- veldig veldig dyr butikk, hipt- «alle» har noe derfra. Jeg kjøpte meg en slags parfyme derfra, bare for at den er summery, og for å si jeg har kjøpt noe derfra.

Etterpå dro vi til «andre siden av byen» fordi Peterborough-jentene ville til Primark siden de ikke har en der de bor. For min del, så er jeg ikke så begeistra over Primark lenger- det er veldig billig, men er jo ikke verdens beste kvalitet. Men en ting som var artig, var at jeg så at jeg og Julie hadde på oss the exact samme buksene- fra Primark. Dessuten så kjøpte jeg meg en søt bluse-t-skjorte.

Overalt i England så er det forresten daffodils/påskeliljer. De vokser både vilt og tamt skulle jeg til å si. Veldig pent:

Etterpå dro vi til Pizza Hut. Vi skulle egentlig prøve å finne en kinesisk restaurant, men fant ingen, så alle agreed on Pizza Hut. Servitøren vår der var også veldig artig. Han lånte pennen til Julie, og miksa ordrene våre, men det gjorde ingenting!

Hadde verdens beste dag med verdens beste mennesker. Kommer til å savne denne gjengen ekstreemt mye. Vi går så godt sammen. Gleder meg til å være med Julie, Daniela og også Amalie i Wales da denne helgen, det blir fint.

Denne dagen er på toppen av min liste av top-memories, sammen med Edinburgh og også kanskje Les Mis, Wicked og Hastings.

xxx
Stine

Hatching of quail eggs

(Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver titlene på engelsk jeg.)

Fra den 19. til den 21. februar (ca) klekket vaktel-eggene pop har hatt. Han bygget sin egen inkubator- og den virka, for halvparten av dem kom ut! Vi hadde i mange dager sittet foran det lille vinduet, og stirret på eggene for å se om de rørte på seg. Spenningen bygget seg opp da de faktisk ristet litt på seg. En kveld så vi en crack i et av eggene, men det var for sent for at vi kunne sitte oppe. Neste morgen var egget klekket.

Dette er en av de første som klekket, såå liten å søt:

Da vi kom hjem fra skolen var en ny én klekket, og i løpet av de neste dagene så vi to-tre egg bli klekket. Det var helt utrolig å se på! The miracle of life. Hvordan de klarte å komme seg ut av de små eggene, hvordan de strevet, og hvor slitne de var etterpå. Hvordan de andre ungene prøvde å hjelpe den som prøvde å få seg ut av egget. Var helt utrolig!

Etter en dag, hadde pelsen deres fluffet opp:

En ny en.

«Black Beauty» som prøver å få seg ut av egget.

Vi hadde noen ulykker i starten. «Spotty»- den gule med en spot på hodet klarte seg ikke gjennom den tredje (natta). Og «Black Beauty» klarte seg ikke gjennom den første- han/hun var så svak fra starten av. Han klarte også å få hodet stuck i gitteret en stund, så det var ikke noen bra start for han heller.

Vi ga en av vektelungene navnet «Lucky.» Det som skjedde var at Pop så at det var for seint for en unge å bli klekket, så han måtte kaste de siste bort. For å sjekke at det ikke hadde vært noen inne i eggene, måtte han knuse dem. Han knuste først to, og det var ingen i dem, men så plutselig så han et nebb stikkende ut av et av eggene han skulle til å knuse. Han hjalp ungen ut- og han er fortsatt i livet.

Vi kalte den andre hvite vektelungen Spotless, til ære for Spotty.

Nå er vektelene diigre (fortsatt ganske små, men), og de har begynt å få fjær. Jeg skal få lagt ut et bilde av dem siden. Jeg har også filmer av dem når de klekket som jeg skal få lagt ut.

xxx
Stine

03.03: Bedford with Julie and Lea

Forrige lørdag dro jeg til Bedford for å møte Julie. Vi gikk rundt i Bedford, shoppet litt, og spiste mat fra Boots (de har en sånn bra meal deal der- mat, drikke og snack for tre pund!). På ettermiddagen, joinet Lea oss (hun hadde hatt et intervju med folkene i The Guinea, skolearbeid), og vi spiste middag på Nando’s. Vi kom literally rett før en svær gjeng av folk kom- hvis vi hadde kommet tre minutt etterpå, hadde vi måttet vente i 20 min på ledig bord.

På kvelden dro Julie hjem, og jeg og Lea dro til Bedford Corn Exchange. Hun synger i koret på skolen, og de hadde en konsert/konkurranse med et annet kor (litt som glee, hehe). Jeg så på det- de var så flinke- og de vant!!! Stolt Stine.

Nando’s:

Jeg har flere bilder, men de er på kameraet mitt. Får se om jeg legger de ut på innlegget siden.

xxx
Stine

Les Misérables

Den tjuefemte februar, i helga, dro jeg, Maggie og Lea til London tidliig på morgenen for å se på musikalen Les Miz, og svisje litt rundt med undergrunn fra plass til plass i London (forvirrende, bra jeg ikke er guiden).

Togturen brukte jeg og Maggie likesågodt på å lese Frankenstein (English Lit): (på bildet ser du forresten min favorittdrikke, Tropicana Lemonade with Rasperry. Himmelsk!):

Vi gikk rundt omkring i London, mest i området rundt teateret (Queen’s theatre) og Oxford Street.

The M&M-shop. Fire etasjer!!

På Pret A Manger i Oxford Street. Her spiste vi lunsjen vår; deilig müsli-yoghurt, sushi og de gode «brusene» de har der. Alt er organisk og grønt!

Vi dro også innom HMV (favorittbutikken), er sånn som platekompaniet; dvd-himmel. Jeg kjøpte BBC-dramaet ‘Great Expectations’ (Charles Dickens) og en annen en jeg ikke husker navnet på. Jeg har kjøpt alt for mange dvd-er siden jeg kom hit.

Denne mannen var utrolig: Han sto slik som dette i evigheter. For å sette det i perspektiv: han sto slik før vi dro inn på musikalen, og han sto slik da vi kom ut.

Vi dro deretter til matiné-forestillinga:

Inne i salen tok vi et kvikt bilde:

Vi satt på første rad i the stalls- det vil si rett foran skuespillerne. Dette var en helt annen opplevelse enn da jeg har sittet på bakerste rad- man er helt med i spenninga, selv om man kanskje ikke ser gulvet av scenen og «det større bildet.» Dessuten var orkesteret rett foran oss, så musikken svelget oss helt.

Jeg vet ikke hvordan jeg kan beskrive musikalen med ord- det var heelt amazing som vi sa etterpå. Fra første sekund ble vi sugd inn i historien, og vi lo og gråt med dem (i alle fall Maggie og Lea 😉 Må innrømme at jeg selv fikk tårer i øynene også.) Sangene er helt utrolige- de sitter i hodet ditt i evigheter etterpå. Jeg tror jeg må få lagt ut et innlegg med sangene en senere tid. Hvis du noen gang får muligheten til å se stykket- gjør det!! Det er veldig rørende og vakkert.

Det var spesielt en scene som ga meg vanskeligheter for å puste etterpå. (bokstavelig talt). Hele castet sto helt framme på scenen, så kanskje to meter fra oss, og sang en skikkelig powerful sang av full hals. De boret øynene i oss, og spesielt en dame stirret på meg. Jeg ble helt satt ut, og kunne bare si «oh wow» etterpå mens jeg hadde vanskeligheter for å puste. Helt utrolig!

Ramin Karimloo (Maggie’s idol, bless her) spilte Jan Valjean- han var helt utrolig. Hans versjon av Bring him home var det beste jeg noen gang har hørt. H-(something) spilte Javert. Og begge de to spilte i 25th aniversary concert show av Phantom of the Opera (har dvd’en.) Hun som sang On my Own (eponine) ga oss en annen versjon av sangen- for å være ærlig liker jeg «typisk-musikal-versjonen» bedre, men hun var også veldig flink. Også Fantine med I dreamed a dream. Og rett og slett alle sangene. Elsker dem!

Etter musikalen dro vi og spiste middag på en kinarestaurant rett ved siden av (teateret er rett vedsiden av China Town.) Namnam. Etter det rushet vi til undergrunnen hvor vi deretter rushet for å rekke toget fra London Kings Cross til Sandy. Der ble vi plukket opp av Maggie’s vertsfar som kjørte oss hjem til henne. Vi lå over hos henne, og det var såå koselig. Bilder fra da:

Vi så «Black Swan»- psykotisk, skummel, disturbing, men veldig interessant og får deg til å tenke. Og såå vakker dansing da!

Dagen etter brukte jeg og Maggie på å revise litt psykologi til prøven mandag, hehe: Vi var ikke så flinke, følte ikke helt for det:

Maggie lagde også English Breakfast for oss den dagen- kjempegodt, har faktsik ikke hatt det før.

Hadde en kjempebra helg!!

Stine

 

Moggerhanger in the spring

Bare en uke etter den ellevte, den attende februar, var det varmt her i England. Sausene var ute, og til og med blomster hadde begynt å komme opp. Vi gikk oss en tur til Moggerhanger Park / House for å se på de vakre snowdropsene (og sauene):

Det var mange for å si det sånn.

Dråpe:

Denne er den søteste sauen jeg har sett. Ser nesten ut som en hund.

Fasan. Kjempeartig å få sett dem (er ikke så veldig uvanlig her i England, men).

Stine

Moggerhanger in the winter

Disse bildene er tatt den ellevte februar, da det fortsatt var kaldt og vinter her. Jeg og Lea tok oss en tur i vinterværet:

Jeg er såå glad for at det ikke er så mye snø her i England. Det har kanskje vært rundt en uke snø her, så det er en big deal, men i Norge er the way too much.

Stine