To timer igjen på norsk jord

Om to timer går jeg ut denne døra og setter snuten mot en passe lang reisedag, og en helg i London! Etter det bærer det videre til vertsfamilien. Nå er året mitt i gang! Året jeg har drømt om og forberedt meg på i 10 måneder minst har kommet. Nå skal eventyret mitt starte.

Før jeg drar, vil jeg si takk til alle venner og familiemedlemmer som har støttet meg i beslutninga mi fram til nå, og vært medhjelpende i at jeg nå får til å dra til England! Jeg er glad i dere alle sammen, og vil savne dere! See you next summer.

Nå har jeg egentlig en ganske rolig følelse i kroppen, nesten som om jeg bare skal på ferie. Det kniper litt til i brystet, men det er ikke noe ille. Kanskje dette er fordi jeg har forberedt meg så lenge? Eller er det fordi det hele virker så urealistisk?

Jeg kommer sikkert ikke til å blogge før jeg kommer til vertsfamilien- og jeg vet ikke når jeg får meg internett. Det kan ta sin tid 😉

Da er det tiden for at jeg må begynne å stå opp. Har en del som skal bli gjort. Snart må jeg si hadet til mamma, pappa og Marie. Det blir trist.

Forresten så har ikke forkjølelsen min blitt noe bedre, men mer verre. Så jeg ser fram til en fin helg i London der jeg går rundt og er potte forkjøla! Great timing får en si.

Stine

Reklamer

Den siste kvelden i Norge

Kvelden ble ikke helt som forventa. Dum som jeg er, klarte jeg å få utsatt pakkinga helt til siste lita, og klokka ti på kvelden fant jeg ut at jeg hadde overvekt. Tok eevigheter å få ned vekta, helt til nærmere 12. Marie og pappa kom hjem ti, og jeg hadde håpet på, og planlagt en koselig kveld med bare familien. Slik ble det altså ikke. Det ble bare stressing og det var kjipt. Følte jeg ødela den siste kvelden her i Norge. Sitter ikke med en så veldig bra følelse nå akkurat.

Dagen starta egentlig ganske bra. Sto opp ganske tidlig, pakket, fikset småting, dro ned til skolen, lånte bøker, dro hjem, pakket mer, dro ned til skolen igjen for å si hadet til venner, ble henta av mamma, dro til Sushi bar i byen og spiste good mat, og dro så hjem igjen. Jeg var glad og fornøyd, gikk rundt og sang til og med, og gledet meg til å dra, og gledet meg til kvelden jeg skulle ha med familien.

Sånn ble det altså ikke. Nå sitter jeg her i et ganske rotete rom, med snufsende nese og fortsatt en overvektig koffert. Jeg hadde tenkt jeg skulle rekke å bade i kveld, og bare nyte at jeg skal dra, men sånn blir det nå ikke. Nå har jeg det egentlig ikke så bra. Får se om en god natts søvn hjelper!

Vet ikke om det kommer flere innlegg før jeg reiser. Føler dette ble et skikkelig deppe-innlegg. Hvis ikke- snakkes når jeg rekker det! 🙂

Stine

Boarding Pass

Da har jeg skrevet ut Boarding Pass-et fra Værnes til Gardermoen. Flyet går 10.20 fra Værnes. Skal reise med Karin, så det blir koselig 🙂 Blir helt forferdelig å si hadet til familien min, da, men det følger jo med.

I dag har jeg vært på skolen igjen for å sjekke om jeg fikk låne bøker. OG DET GJORDE JEG! Endelig! Eller, fikk bare låne R1-boka, historie og norsk, men det er bedre enn ingenting.

Nå er pakkinga i full gang, og jeg freaker litt ut. Hvordan skal dette gå?? Jeg er så dårlig på å pakke.

Senere i dag skal jeg treffe flere av mine gode venner for å si hadet. Det blir trist.

Nå kjenner jeg egentlig på meg at jeg må komme igang med pakkinga igjen. Snakkes senere!

Stine

 

De siste dagene

Heisan dere!
Jeg reiser faktisk i morgen! (hvis man ser på datoen) Men jeg liker å tenke at det ikke er i morgen, men i overimorgen, siden jeg ikke har sovet ennå.

De siste dagene har vært veldig hektiske. Når var det egentlig jeg skrev her sist? Det var på søndagen.

Siden da har jeg:
1. Mandag
Vært sammen med klassen min på første skoledag- haha, artig! Føltes veldig rart siden jeg ikke går der nå. Ble med siden jeg nettopp hadde vært hos tannlegen (måtte sjekke tennene før jeg dro, vett), og kom hjem akkurat idet skolen startet.

Vi har faktisk fått to utvekslingsstudenter i klassen vår. Det er kanskje ikke så rart i at de ble plassert i vår klasse, siden åtte av oss drar på utveksling, og klassen blir veldig liten. Hun ene er fra Tyrkia, og han andre fra Thailand. Jeg har sååå lyst til å bli kjent med dem. Følte veldig med dem første skoledag. Rart å se dem i den posisjonen jeg snart er i. Nesten så jeg ikke ville dra på utveksling, jo, ville bli kjent med dem! Menmen, haha.

Brukte resten av dagen sammen mine godegode venninne, Christina. Siste dagen der vi møttes! Litt trist. Vi dro og så Horrible Bosses på kvelden- artig og annerledes film! Veldig koselig kveld!

2. Tirsdag
Sov lenge, selvom jeg egentlig skulle stå opp tidlig. Malte litt, pakket litt smått. Gjorde egentlig ikke så mye før jeg traff Kerry noen timer.

3. I dag, onsdag
Sto opp sju fordi jeg skulle være på tannlegen klokka åtte! Jeg hadde selvfølgelig hull, skjønner dere, så jeg måtte inn og bore. Det gikk helt fint, gjorde ikke veldig vondt. Tok bedøvelse, og den lamma halve ansiktet mitt- ekkelt!

Dro rett hjem etterpå, jobbet litt på en jobb jeg har på jobben til pappa. (HAHA- jobbjobbjobb!) Etter det, møtte jeg Kerry igjen! Vi spiste på café og koste oss. Utsatte goodbye-en med henne til i morgen (jeg veit- flink), så morgendagen blir travel.

Kommer til å savne dere alle, mine gode, søte, omtenksomme venner! 🙂

I morgen, planene
I morgen, skal jeg rekke å:
– pakke ferdig
– rydde rommet
– skrive ut masse ting
– kjøpe massemasse godteri som jeg kan ta med
– dra ned til skolen i lunsj-tider for å spørre om å låne bøker og si hadet til folk
– dra ned til skolen igjen i fire-tider for å si hadet til enda flere folk
– male kanskje?
– bade, og ordne meg
– slappe av (!!?)
– laste over bilder fra Italia-turen
– være med familien
– kose med katten (hehe)
– blablabla

Jeg kommer til å få det ekstremt travelt! Hvorfor utsetter jeg alltid ting? Så ekstremt typisk meg. Men da drar jeg og hopper i loppekassa.

Pent bilde, ja! Men bare for å  bevise at jeg faktisk maler.  

At jeg skal til England føles egentlig bare helt urealistisk. Derfor verken gruer eller gleder jeg meg egentlig. Rart.

Stine

Chandelier

Hei igjen!
I dag har vi hatt besøk av familie – rart å si hadet til alle sammen. Men vi prøver å tenke at «det er ikke hadet for alltid, men bare ‘Snakkes!'»

Kjempekoselig kveld! Nå for tiden er jeg ekstremt sliten av alt jeg gjør, alt jeg tenker på og alt jeg skal gjøre. Nå må jeg snart gå og legge meg, for skal til tannlegen i morgen tidlig- gruer meg!

Tok mange bilder av lysekrona på rommet til Marie i dag, så her legger jeg dem ut:

 

 

Og her befinner jeg meg snart:

Tenk det da!

5 dager til dere! Det både knuser hjertet mitt, og får magen min til å bli full av sommerfugler.

Stine

 

 

 

 

ENDELIG sendte vertsfaren min meg en mail

.. eller en melding på facebook. Men jeg har ventet så utrolig lenge på dette. Bare å få litt kontakt med dem. 

Han sier bare det vanlige – at det snart er på tide å ha kofferten ferdigpakket (kremtkremt- tenkte å gjøre det i dag, da!). «Maybe just a note to say do not bring to much Gran says we have shops here!!!!!!!! and its cheaper than Norway.» Det kommer til å bli et problem- pakker alltid for mye. Han sier også at de er der for å hjelpe meg gjennom året, så jeg skal ikke bekymre meg. 

Endelig!! 

Stine 

One week left

Hei igjen dere!
Føler jeg bare legger ut innlegg på kvelden, jeg, haha – men det er bare da jeg har tid.

I dag var jeg på kino med Anne og så Kung-Fu Panda 2, og i kinosalen var det masse småunger. Men filmen var bra da, faktisk! 🙂 Fikk også kjøpt meg ordbøker; vanlig engelsk-norsk, en liten én og en Oxford-matte-ordbok (gonna need it). I tillegg kjøpte jeg et formelhefte for fysikk 1 og 2. Jeg kommer til å få et hardt år! På kvelden møtte jeg Kerry, men det ble litt senere enn tenkt, siden jeg sovna da jeg kom hjem…. 

Nå er det bare én uke igjen! Én uke. Én. 7 dager. 7 dager kommer til å fly forbi i lysets hastighet, og så står jeg der på Gardermoen. Med min kjære familie. Sier hadet, og klemmer dem for siste gang på 10 måneder.

Nei, nå må jeg ikke bli for trist. For egentlig har jeg gått og kjent litt på glede-meg-følelsen i det siste. Og that’s a good thing.

I det siste har jeg sagt hadet til endel gode venner, og det har vært trist. Men ikke så trist som forventet. Når jeg ser de smilende fjesene til vennene mine, vet jeg at jeg kommer til å komme tilbake til dem, og at smilene bare er et trykk unna på Skype. Det blir ikke så ille. Men samtidig tror jeg at grunnen til at jeg føler det sånn, er at det ikke helt har gått opp for meg. Det føles ikke realistisk. At jeg skal flytte vekk i 10 måneder liksom. Har ikke gått opp for meg.

Men snart er det min tur. De fleste av de som reiser til USA har jo dratt allerede (og de til Australia dro jo for leenge siden.)

Nå skal jeg se videre på filmen jeg ser på, og framover nå har jeg det meeget travelt. Men jeg er ikke like stressa som før.

Siden wordpress ikke kan laste opp nye bilder i dag, legger jeg ved et bilde tatt for noen måneder siden. Min kjære kattepus<3

Stine