To timer igjen på norsk jord

Om to timer går jeg ut denne døra og setter snuten mot en passe lang reisedag, og en helg i London! Etter det bærer det videre til vertsfamilien. Nå er året mitt i gang! Året jeg har drømt om og forberedt meg på i 10 måneder minst har kommet. Nå skal eventyret mitt starte.

Før jeg drar, vil jeg si takk til alle venner og familiemedlemmer som har støttet meg i beslutninga mi fram til nå, og vært medhjelpende i at jeg nå får til å dra til England! Jeg er glad i dere alle sammen, og vil savne dere! See you next summer.

Nå har jeg egentlig en ganske rolig følelse i kroppen, nesten som om jeg bare skal på ferie. Det kniper litt til i brystet, men det er ikke noe ille. Kanskje dette er fordi jeg har forberedt meg så lenge? Eller er det fordi det hele virker så urealistisk?

Jeg kommer sikkert ikke til å blogge før jeg kommer til vertsfamilien- og jeg vet ikke når jeg får meg internett. Det kan ta sin tid 😉

Da er det tiden for at jeg må begynne å stå opp. Har en del som skal bli gjort. Snart må jeg si hadet til mamma, pappa og Marie. Det blir trist.

Forresten så har ikke forkjølelsen min blitt noe bedre, men mer verre. Så jeg ser fram til en fin helg i London der jeg går rundt og er potte forkjøla! Great timing får en si.

Stine

Reklamer

Den siste kvelden i Norge

Kvelden ble ikke helt som forventa. Dum som jeg er, klarte jeg å få utsatt pakkinga helt til siste lita, og klokka ti på kvelden fant jeg ut at jeg hadde overvekt. Tok eevigheter å få ned vekta, helt til nærmere 12. Marie og pappa kom hjem ti, og jeg hadde håpet på, og planlagt en koselig kveld med bare familien. Slik ble det altså ikke. Det ble bare stressing og det var kjipt. Følte jeg ødela den siste kvelden her i Norge. Sitter ikke med en så veldig bra følelse nå akkurat.

Dagen starta egentlig ganske bra. Sto opp ganske tidlig, pakket, fikset småting, dro ned til skolen, lånte bøker, dro hjem, pakket mer, dro ned til skolen igjen for å si hadet til venner, ble henta av mamma, dro til Sushi bar i byen og spiste good mat, og dro så hjem igjen. Jeg var glad og fornøyd, gikk rundt og sang til og med, og gledet meg til å dra, og gledet meg til kvelden jeg skulle ha med familien.

Sånn ble det altså ikke. Nå sitter jeg her i et ganske rotete rom, med snufsende nese og fortsatt en overvektig koffert. Jeg hadde tenkt jeg skulle rekke å bade i kveld, og bare nyte at jeg skal dra, men sånn blir det nå ikke. Nå har jeg det egentlig ikke så bra. Får se om en god natts søvn hjelper!

Vet ikke om det kommer flere innlegg før jeg reiser. Føler dette ble et skikkelig deppe-innlegg. Hvis ikke- snakkes når jeg rekker det! 🙂

Stine

Boarding Pass

Da har jeg skrevet ut Boarding Pass-et fra Værnes til Gardermoen. Flyet går 10.20 fra Værnes. Skal reise med Karin, så det blir koselig 🙂 Blir helt forferdelig å si hadet til familien min, da, men det følger jo med.

I dag har jeg vært på skolen igjen for å sjekke om jeg fikk låne bøker. OG DET GJORDE JEG! Endelig! Eller, fikk bare låne R1-boka, historie og norsk, men det er bedre enn ingenting.

Nå er pakkinga i full gang, og jeg freaker litt ut. Hvordan skal dette gå?? Jeg er så dårlig på å pakke.

Senere i dag skal jeg treffe flere av mine gode venner for å si hadet. Det blir trist.

Nå kjenner jeg egentlig på meg at jeg må komme igang med pakkinga igjen. Snakkes senere!

Stine

 

ENDELIG sendte vertsfaren min meg en mail

.. eller en melding på facebook. Men jeg har ventet så utrolig lenge på dette. Bare å få litt kontakt med dem. 

Han sier bare det vanlige – at det snart er på tide å ha kofferten ferdigpakket (kremtkremt- tenkte å gjøre det i dag, da!). «Maybe just a note to say do not bring to much Gran says we have shops here!!!!!!!! and its cheaper than Norway.» Det kommer til å bli et problem- pakker alltid for mye. Han sier også at de er der for å hjelpe meg gjennom året, så jeg skal ikke bekymre meg. 

Endelig!! 

Stine 

One week left

Hei igjen dere!
Føler jeg bare legger ut innlegg på kvelden, jeg, haha – men det er bare da jeg har tid.

I dag var jeg på kino med Anne og så Kung-Fu Panda 2, og i kinosalen var det masse småunger. Men filmen var bra da, faktisk! 🙂 Fikk også kjøpt meg ordbøker; vanlig engelsk-norsk, en liten én og en Oxford-matte-ordbok (gonna need it). I tillegg kjøpte jeg et formelhefte for fysikk 1 og 2. Jeg kommer til å få et hardt år! På kvelden møtte jeg Kerry, men det ble litt senere enn tenkt, siden jeg sovna da jeg kom hjem…. 

Nå er det bare én uke igjen! Én uke. Én. 7 dager. 7 dager kommer til å fly forbi i lysets hastighet, og så står jeg der på Gardermoen. Med min kjære familie. Sier hadet, og klemmer dem for siste gang på 10 måneder.

Nei, nå må jeg ikke bli for trist. For egentlig har jeg gått og kjent litt på glede-meg-følelsen i det siste. Og that’s a good thing.

I det siste har jeg sagt hadet til endel gode venner, og det har vært trist. Men ikke så trist som forventet. Når jeg ser de smilende fjesene til vennene mine, vet jeg at jeg kommer til å komme tilbake til dem, og at smilene bare er et trykk unna på Skype. Det blir ikke så ille. Men samtidig tror jeg at grunnen til at jeg føler det sånn, er at det ikke helt har gått opp for meg. Det føles ikke realistisk. At jeg skal flytte vekk i 10 måneder liksom. Har ikke gått opp for meg.

Men snart er det min tur. De fleste av de som reiser til USA har jo dratt allerede (og de til Australia dro jo for leenge siden.)

Nå skal jeg se videre på filmen jeg ser på, og framover nå har jeg det meeget travelt. Men jeg er ikke like stressa som før.

Siden wordpress ikke kan laste opp nye bilder i dag, legger jeg ved et bilde tatt for noen måneder siden. Min kjære kattepus<3

Stine

Hadet-kveld

I går (onsdag 17.) kveld arrangerte jeg en «Hadet-kveld» for meg (obviously) og alle mine nærmeste venner. Jeg kan ikke si annet enn at det var en fantastisk kveld!

Mamma hadde lagd kjempegod tacopizza, vi hadde ordnet fruktsalat, og kjøpt inn tonnevis med snacks og godteri. Ble kjempemett av pizzaen, og når vi da skulle spise alt det andre-.. haha, ikke rart mange ble kvalme. Vi snakka, lo og koste oss, før vi til slutt så Easy A (genial film, forresten).

Noe av det beste med kvelden var alt jeg fikk. Ikke på grunn av at jeg fikk ting, men fordi de la så mye tanke og varme i det de ga meg.

Jeg, Stine, ble rørt til tårer av alle de søte kortene jeg fikk, av kakene de bakte, av gavene de ga meg, av alle ordene og klemmene jeg fikk i løpet av kvelden – av alt vennene mine har gjort for meg.

For eksempel hadde noen av de lurt meg trill rundt- de hadde faktisk skrevet i en søt liten «minnebok» til meg en måned tilbake- mens jeg satt i rommet ved siden av!! De hadde sneket seg inn på badet én og én, hadde sittet der i 20 minutt, og jeg hadde ikke vært mistenksom i det hele tatt. Haha, så innmari søtt.

Jeg kommer ikke til å glemme dere, dere kommer til å være med meg til England. Og når jeg kommer tilbake vet jeg at dere fortsatt er der for meg- mine gode, gode venner. Jeg kommer til å savne dere utrolig mye når jeg er borte! Kjempeglad i dere ♥

Tusen hjertelig takk for en super hadet-kveld!

Stine

14 days left!

Heihei!
Da er det bare to uker igjen. Føles som om det bare er én dag siden jeg skrev «3 uker igjen!»

For øyeblikket så er jeg skikkelig stressa. Så mange jeg vil treffe, så mye jeg vil gjøre..  Jeg går rundt hele tiden med tanker svirrende rundt i bakhodet. Mange nervøse, spente, stressa tanker.

Jeg klarer liksom ikke helt å fokusere på glede-meg-tanker, men tenker mest på hvordan det blir å være så langt unna alt som er trygt og alle som jeg er så glad i. Det er først nå jeg ser alt jeg skal dra fra.

Nå er det fjorten dager- to uker til jeg skal reise fra alt her hjemme som jeg er så glad i, og møte et år, der alt kan skje. Lille Stine skal reise ut i verden, på egen hånd.

Jeg har planer hver dag fram til jeg reiser- når skal jeg rekke å pakke?

Nå føler jeg jeg bare syter igjen. Det føles som jeg bare gjør det her på bloggen. Er ikke meningen, men det er fint å få skrevet ned noen tanker!

Jeg gleder meg også såklart. Av og til kribler det så mye i brystet at det nesten gjør vondt – fordi jeg gleder meg så. Av og til er det omvendt.

Stine