Reklamer

Travel Document

I dag lå det en e-post fra Aspect i innboksen min. Jeg hadde fått reisedokumentet mitt. Den 16 juni sitter jeg på flyet hjem. Og jeg har bare lov å ha med meg 20 kg!! Det blir nok til at jeg bestiller en ekstra koffert, ja, for å si det sånn.

Når jeg ser på dette dokumentet kjenner jeg at jeg får vondt inni meg. Det er jo ikke så sent i året? Jeg har jo lenge igjen her i England? Det føles vondt å vite at det er såpass lite tid til vi skal tilbake at vi får reisedokumentet. Ja, det er fortsatt fem måneder og jeg er bare halvveis gjennom året- men for hver dag som går har jeg én mindre dag her i England. Og så bruker jeg dagene på å bekymre meg over skole, tenk det da!

Jeg har lyst til å si til dere der hjemme at jeg har det kjempebra! Jeg trives veldig godt, og føler meg inkludert og akseptert. Jeg har en super vennegruppe som jeg har blitt så glad i. Uten dem ville ikke dagen vært det samme. Jeg føler at det kommer til å  ødelegge meg dagen jeg drar herfra. Hvis jeg bare kunne slått sammen de to «livene» mine, hadde alt vært perfekt. For det er ikke sånn at jeg ikke savner dere, for det gjør jeg, men jeg har det bra. Vertsfamilien er også den beste, og det føles godt at de sier at jeg alltid har en seng å sove i her hvis jeg bestemmer meg for å komme tilbake på besøk (og det skal jeg definitivt!).

I framtida ser jeg for meg endel besøk til England, og de til Norge(kanskje), og også til Tyskland for å besøke Lea, og hun i Norge. Og så må jeg også til Kristiansand! Det er ganske artig å kjenne folk fra så forskjellige plasser, men samtidig blir det vondt å ikke bo nærme dem lenger. For uansett hva man sier, blir det ikke det samme med de her i England- vi lever ikke sammen lenger, vi bare besøker hverandre. Det blir veldig rart. Men that’s life, right?

Jeg har fått det veldig fint her. Det var vanskelig i starten, men absolutt verdt det. Jeg er såå glad for at jeg tok beslutningen for å dra på utveksling- jeg kommer alltid til å huske dette året.

Jeg og Maggie har det artig på skolen, haha. 

Over og ut
Stine x 

Har du spørsmål?

Jeg husker jeg oste med spørsmål i tida før jeg dro på utveksling. Her er deres mulighet til å spørre meg ut om alt mulig, og jeg vil svare på alt så godt som jeg kan. Noen requested en spørsmålsrunde, og her kommer’n. Så kom igjen, spør ivei! Selvfølgelig kan folk som ikke er på utveksling spørre spørsmål også!

Spørsmål svarer jeg på et eget innlegg i tillegg til at jeg legger de ut på siden «Spørsmål.»

xxx
Stine

Gjett hvem som kommer i morgen?

Hei igjen dere!
Hopper bare innom her før jeg skal gjøre psykologi-lekser. For å si at i morgen kommer mamma, pappa og Marie på besøk! Vi skal bo i Woodland Manor, som er et kjempevakkert hus jeg gleder meg til å bo i. På lørdagskvelden skal vi se et concert show med kjente folk som synger sanger fra musikaler, og på søndag skal de komme hit og møte vertsfamilien min.

Mamma og Marie er allerede i London (de er nok i teateret og ser Mamma Mia as we speak, misunneliig.) Pappa har vært i England en uke allerede, i Eastbourne på engelskkurs med jobben – så nå får han praktisert engelsken sin!! Jeg og pappa hadde egentlig lagd en plan om at han skulle komme til skolen min i morgen og hente meg, så han også kunne ta en titt på skolen fra innenfra. Men tydeligvis er ikke dette lov på grunn av sikkerhet, og man kan bli arrestert hvis man bare går inn i skolen. Jeg synes det høres litt rart ut, men jeg skjønner hvorfor. Så da ble planene forandret til at Pop kjører meg til Bedford etter skolen, og så møter jeg familien min der.

Det blir veldig koselig å se familien min igjen- har jo ikke sett dem på fem måneder. Men må også innrømme at jeg er ganske spent og nervøs- jeg klarte nesten ikke å konsentrere meg på skolen i dag.

En ting som er litt dumt med at familien min kommer denne helga, er at Bryony skal feire bursdagen sin- jeg hadde veldig lyst til å gå! Men jeg håper de får en fantastisk kveld uten meg, hehe.

Jeg må også si at jeg, Lea og Maggie har bestilt billetter til å se Les Mis i London i februar- gleeeder meg!!

Da snakkes vi etter at jeg har hatt en helg av familiekjærlighet.

Eneste bilde jeg har atm

Stine

 

Den siste kvelden i Norge

Kvelden ble ikke helt som forventa. Dum som jeg er, klarte jeg å få utsatt pakkinga helt til siste lita, og klokka ti på kvelden fant jeg ut at jeg hadde overvekt. Tok eevigheter å få ned vekta, helt til nærmere 12. Marie og pappa kom hjem ti, og jeg hadde håpet på, og planlagt en koselig kveld med bare familien. Slik ble det altså ikke. Det ble bare stressing og det var kjipt. Følte jeg ødela den siste kvelden her i Norge. Sitter ikke med en så veldig bra følelse nå akkurat.

Dagen starta egentlig ganske bra. Sto opp ganske tidlig, pakket, fikset småting, dro ned til skolen, lånte bøker, dro hjem, pakket mer, dro ned til skolen igjen for å si hadet til venner, ble henta av mamma, dro til Sushi bar i byen og spiste good mat, og dro så hjem igjen. Jeg var glad og fornøyd, gikk rundt og sang til og med, og gledet meg til å dra, og gledet meg til kvelden jeg skulle ha med familien.

Sånn ble det altså ikke. Nå sitter jeg her i et ganske rotete rom, med snufsende nese og fortsatt en overvektig koffert. Jeg hadde tenkt jeg skulle rekke å bade i kveld, og bare nyte at jeg skal dra, men sånn blir det nå ikke. Nå har jeg det egentlig ikke så bra. Får se om en god natts søvn hjelper!

Vet ikke om det kommer flere innlegg før jeg reiser. Føler dette ble et skikkelig deppe-innlegg. Hvis ikke- snakkes når jeg rekker det! 🙂

Stine

14 days left!

Heihei!
Da er det bare to uker igjen. Føles som om det bare er én dag siden jeg skrev «3 uker igjen!»

For øyeblikket så er jeg skikkelig stressa. Så mange jeg vil treffe, så mye jeg vil gjøre..  Jeg går rundt hele tiden med tanker svirrende rundt i bakhodet. Mange nervøse, spente, stressa tanker.

Jeg klarer liksom ikke helt å fokusere på glede-meg-tanker, men tenker mest på hvordan det blir å være så langt unna alt som er trygt og alle som jeg er så glad i. Det er først nå jeg ser alt jeg skal dra fra.

Nå er det fjorten dager- to uker til jeg skal reise fra alt her hjemme som jeg er så glad i, og møte et år, der alt kan skje. Lille Stine skal reise ut i verden, på egen hånd.

Jeg har planer hver dag fram til jeg reiser- når skal jeg rekke å pakke?

Nå føler jeg jeg bare syter igjen. Det føles som jeg bare gjør det her på bloggen. Er ikke meningen, men det er fint å få skrevet ned noen tanker!

Jeg gleder meg også såklart. Av og til kribler det så mye i brystet at det nesten gjør vondt – fordi jeg gleder meg så. Av og til er det omvendt.

Stine

Berg-og-dal-bane

Det er ikke bare de ti månedene i utlandet som er en berg-og-dal-bane. Også tiden før har vært en følelse-berg-og-dal-bane uten like. I det ene øyeblikket gleder jeg meg, planlegger alt mulig, og det kribler i hele kroppen ved tanken på at jeg skal til England. I det andre øyeblikket gjør det vondt, jeg klarer ikke tenke på det, blir fortere irritert og jeg har dagmareritt om hvor forferdelig det kan bli. Jeg tror de fleste utvekslingselever har det slik, men kanskje ikke i like så stor grad alle sammen.

Plutselig var det ikke et eventyr langt fram i tid, men en realitet- her og nå.

Jeg teller ikke ned lenger, som jeg pleide å gjøre. «Nå er det bare fire måneder igjen!» Nå kan jeg faktisk telle ukene på én hånd. 1, 2, 3 uker og 5 dager.

Nå er det bare å nyte den siste tiden i Norge- med familie, venner og min søte kattepus. Før jeg drar, skal det være grilling med klassen, kanskje også med gamle-klassen, to type Hadet-kvelder med venner, og kanskje en hadet-kveld med familien. Blir mange goodbies her.

I dag skal jeg og mamma dra på en forestilling på Olavsfestdagene her i Trondheim, og etter det skal jeg møte ei god venninne. I går ettermiddag kom jeg hjem fra en camping-tur jeg hadde med to andre gode venninner. Vi dro på tog til Stiklestad med tre svære sekker og telt, og dro på Spelet om Heilag Olav (veldig bra forresten! Chills). Kjempekoselig, og det var godt med dager med mye latter og gode venner.

– Stine