Hei! Da er det en stund siden jeg har blogget. Husker dere den spørsmålsrunden jeg hadde i januar? Hehe, nå kommer svaret på den! Unnskyld for at det kom så sent, men så håper jeg at det gjør litt opp for det at det er et langt svar:
Birgitte:
Heihei ! Beklager å “forstyrre” deg, men jeg har gått i tankeboksen angående utveksling til England, og jeg lurer spesielt på et par ting Er skola der borte veldig vanskelig? Høye krav, vanskelige fag, vanskelig å bestå? Og, er det enkelt å få seg venner der borte? Har hørt at engelskmenn som oftest er innelukkede, spesielt i forhold til amerikanere? Setter stooooor pris på svar, hih
Hei, Birgitte! Nei, det går bra, ja! 🙂 Jeg synes du skal go for it. Hvis du føler deg klar, for det er et stort steg, må jeg si at jeg anbefaler det på det sterkeste. Jeg tror dette var en av de beste beslutningene jeg har ever tatt.
For å svare spørsmålene dine: Skolen her er ganske vanskelig. Du kommer til å gå AS-level, noe som er den første delen av en A-level, på en måte som videregående i Norge. I England er det sånn at man velger mellom 3 og 5 (+?) fag, normalt 4, som man fordyper seg i. Det er bare disse fagene man vil ha hele året. Men det vil ikke si at det er enkelt. Man går veldig i dybden på ting. Men hvis man jobber gjennom året, så går det helt fint. Jeg valgte fagene Physics, Mathematics, English Literature og Psychology, så det er ikke de enkleste fagene jeg valgte. Psychology synes jeg er veldig interessant. Det jeg liker med A-levelene, er at det er ditt valg å være der, så du har en del ansvar selv. Dessuten har man ikke så mange prøver/framføringer gjennom året som faktisk betyr noe, sånn som i Norge, men man jobber gjennom hele året mot eksamene man har i januar/juni. Det er karakterene man får da som teller. Dette er både bra og dårlig. Dårlig fordi det kan være stressende rundt eksamenstider, men bra fordi man ikke har så høyt press på seg hele tiden som i Norge. Jeg må si at jeg faktisk foretrekker det engelske skolesystemet fordi man fordyper seg i de fagene man har lyst til å fordype seg i – fagene er ditt eget valg.
Når det gjelder venner – jeg husker jeg spurte en del om dette før jeg dro også. Greia er egentlig at det varierer fra skole til skole, fra årsgruppe til årsgruppe, det samme som i Norge egentlig. Jeg var veldig heldig og fant meg en vennegruppe der jeg ble inkludert og som ikke er så innelukket. Jeg kan si at engelskmenn er vel egentlig sånn som nordmenn når det gjelder ’innelukkedhet.’ Inntrykket jeg har fått er at amerikanerne gjerne er veldig utadvendte på ’utsida’ men at det stopper der (jeg har aldri bodd der så kan ikke si om dette er rett), mens engelskmennene er litt mer reserverte i starten før du blir kjent med dem, men når du først har fått bygd deg opp et vennskap, har man et godt vennskap der. Cluet er egentlig å jobbe for det- åpne seg opp for dem, så de kan stole på deg, vise interesse… Bare være seg selv. Engelskmenn er fantastiske når du blir kjent med dem! Jeg har fått meg veldig gode vennskap her over dammen, og jeg kommer til å savne dem såå mye når jeg drar.
Jeg håper dette svarte spørsmålene dine. Bare send meg flere hvis du kommer på noe mer du lurer på! Jeg lover å være raskere denne gangen.
Til slutt må jeg bare si at å dra på utveksling var en av de beste beslutningene jeg har tatt- man får opplevd så mye, man kan få utviklet seg mye som person, og få nye vennskap. Dessuten har jeg fått meg en ny familie over her som jeg kommer til å besøke så ofte jeg kan framover. Det er ikke alltid en dans på roser, man har sine nedturer, men også mange oppturer – og det er absolutt verdt det. Og jeg ville gladlig dratt til England igjen over Amerika hehe. Men det er vel bare fordi jeg elsker språket og kulturen! 🙂
xx
Stine
Christina:
– Var året som du forventet det skulle være?
– Savner du Christina? Heheh (a)
– Hvordan er forskjellene i skolesystemet (Norge VS england) i prøver, lekser osvosv.
– Hva er det beste med england og hva er det beste med Norge?
– Hvordan går det med norskkunnskapene? Hahah
– Har du lyst til å eventuelt flytte tilbake til England senere i livet? (for å studere elnst)
– Skal vi skype sammen snart?
Jeg er veldig glad for at du trives i England. Meeen, for å være helt ærlig – så gleder jeg meg til å få deg hjem, sånn at vi kan dra på kino å bruke opp alle pengene våre.
Have fun!
– Christina.
Christina, året var ikke som jeg forventet det skulle være. Jeg har hatt problemer med ting jeg ikke trodde jeg kom til å ha problemer med, og andre ting jeg trodde jeg kom til å ha problemer med- sånn som hjemlengsel- har jeg ikke hatt så mye av. Greia er at da jeg var i Norge, virket alt som en drøm og jeg visste ikke hva jeg skulle forvente. Når man er uvekslingsstudent har man mye man må ’adjuste’ seg til, en ny måte å leve på, og ting blir ikke alltid som man forventer. Men! Man må bare deale med det man blir given (norskkunnskapene mine er 0 for øyeblikket), og ta året step for step. Og man kommer ut av det sterkere. Og selv om året ikke er som jeg forventet det skulle være, er det ikke verre, bare annerledes, og kanskje til og med bedre. Jeg har hatt et herlig år, og det er veldig trist at det er snart over.
Selvfølgelig savner jeg deg. Savner du meg? At jeg ikke har hjemlengsel betyr ikke at jeg ikke savner folkene mine, for jeg savner å ha dere i livet mitt. 🙂
Jeg skrev litt om skolesystemet i svaret til Birgitte. Kan skrive litt mer om lekser: Man blir gitt lekser i timene som man må fullføre til neste time. Man må ofte gi det inn til læreren, sånn som korte stiler, oppgaver i matte osv. Det er ikke alt for mye lekser- veldig overkommelig. En annen god ting er at man ikke har så mange framføringer, og hvis man har dem, er det bare veldig korte noen som man lager i timen, der alle bare leser fra plakaten uansett. Chill. Vi har en prøve her og der for å teste hvor mye vi veit, men disse betyr ikke mye. Man får en ’predicted grade’ i hvert fag hvert ’term’ (semester?), dette er karakteren læreren tror du vil få når du tar eksamenen. Timene er en time lange, helt ok. Ja…
Det beste med Norge og det beste med England, for et vanskelig spørsmål. Det beste med Norge er vel deg det, da Christina. Haha. Det beste med Norge er det klare vannet, å kunne se havet hver dag, å vite akkurat hva som er forventet av deg siden du vokste opp i kulturen, punktlig transport. Det beste med England er språket, bare følelsen av å være her, å kunne kommunisere med andre på engelsk, at man kan spise sjokolade og potetgull på skolen uten at noen synes det er uvanlig, alle butikkene, at de er åpne på søndager, at det er billig…
Norskkunnskapene mine er veldig dårlige for tida. Det kan du se på måten jeg skriver på sikkert. Jeg bruker ofte engelske ord når jeg ikke kan huske det norske (og for eksempel skrev jeg ’the’ nå nettopp i stedet for det.’) De er faktisk forferdelige. Jeg føler at når jeg snakker med folk på telefonen/ Skype/ eller når jeg bare skriver, tenker jeg på engelsk, så jeg må oversette til norsk, og det går veldig sakte. Rart, er det ikke? Og også setningsstrukturen er ofte engelsk. Særlig preposisjoner ’for, til, på, i’ er vanskelige nå. Hvordan skal Norsk gå i VG3??
Jeg tenkte på å gå til universitet her i England. Men så er det sånn at det er ekstremt dyrt – 9000 pund i året. Gang det med 10, så ser du hvor dyrt det er. I Norge er det gratis, og vi har mange gode universiteter. Så jeg troor jeg går for Norge, selv om jeg hadde likt å flytte tilbake en gang. Kanskje jeg en gang får meg en jobb der? You never know. Jeg har også veldig lyst til å prøve å bo i en storby en gang i framtida, kanskje det blir London.
Alt går bra med Lea- hun er en fantastisk vertssøster, kunne ikke vært heldigere.
Huff, du skrev jo dette i januar. Det er en måned til vi ses igjen nå, og jeg veit ikke hvor mye tid jeg har til skyping framover pga eksamener. Men jeg har nå tid til noen minutter til deg!
Jeg gleder meg til å ha noen jeg kan bruke opp alle pengene mine med på kino igjen (dårlig setningsstruktur.) !!
Sees i juni.
Klem
marianne
Snakker du britisk?
Er folkene i England hyggelige og lett for å bli kjent med?
Er det høyt nivå på studiene? Hvordan ligger du ann?
Ville du ha byttet til deg et liv i England i forhold til et liv i Norge?
Har du noen spesielle, utenom de du bor med, du har et svært godt forhold til?
Unnskyld, Marianne, for at jeg er så sinnsykt treig med å få svart denne spørsmålsrunden. Jeg er treig med alt for tiden egentlig.
Jeg kan ikke si at jeg snakker britisk. Før jeg kom hit trodde jeg at jeg kom til å få en perfekt britisk aksent, og at før nå kom jeg til å være helt flytende. Det er ikke realiteten. Jeg har fortsatt en norsk aksent, og jeg får også høre det fra britene. Men på samme tid sier de at jeg er veldig flink i engelsk. Det er selvfølgelig litt skuffende at jeg ikke snakker britisk, for jeg hadde så lyst, men det er ikke det jeg har fokusert på i år. Man kan vel si at jeg har britiske tendenser, jeg snakker ikke amerikansk for å si det sånn. Kan vel si at jeg snakker britisk med en norsk aksent.
Folk i England er veldig hyggelige (i alle fall her jeg bor). Som jeg skrev tidligere, kan det ta litt tid å bli kjent med noen av dem, men sånn er det i alle land, og det er definitivt verdt tiden det tar deg å komme inn på dem.
Det er ganske høyt nivå på studiene. Folk sier faktisk at britiske A-levels er vanskeligere enn universitet. Men jeg synes det er ganske overkommelig, bare man jobber jevnt og trutt. Dessuten så er vi utvekslingsstudenter fra et annet land, så det er egentlig ikke et så stort nederlag om vi får en dårlig karakter- vi studerer jo faktisk på et annet språk. Jeg ligger helt ok an for øyeblikket. Begynner med juni-eksamene mine neste uke. I Psychology ligger jeg veldig bra an, English Lit ligger jeg på en C for øyeblikket tror jeg, noe jeg er veldig fornøyd med, Physics er det veldig varierende, spørs hvordan eksamenen min og retaken for januar-eksamenen går, og matte er ganske vanskelig, men håper på å få C.
Hvis jeg kunne velge, hadde jeg hatt lyst til å mikse mine to liv for å lage et eneste perfekt et, men det er jo ikke mulig. Det er jo bra og dårlig ting med begge livene. Men jeg er veldig glad her i England for øyeblikket!
Hvis det er med de jeg bor med, er det jo Lea, vertssøster. Utenom, har jeg et par venninner jeg føler jeg er nære. Selvfølgelig er vi ikke så nærme som vi kunne vært om jeg hadde bodd her lenger, men jeg føler vi er så nærme som vi kan være- er veldig glad i dem!
Ida Marie
Jaaa, masse spørsmål Christina har spurt mange da , så får stille noen andre xD
– Hvordan er fagene?
– Hvordan ser hverdagen ut?
– Hvordan er skolen?
– Hvordan ser huset ditt ut?
– Har du kunne bodd i England enda lengre, enn bare dette året?
– Hvordan er prisene? Har du shoppet mye?
– Kan du blogge mer? Og legge ut flere bilder?
– Har du tid til å skypes snart?
Jeg håper du har det bra! Det fortjener du virkelig ^^
Utrolig glad i deg ❤
Klem!!
Ida Marie: Psychology er veldig interessant- jeg liker det faget kjempegodt- det er noe nytt og spennende og jeg kan ’apply’ kunnskapene jeg får hver dag- veldig interessant å se hvordan folk oppfører seg osv, og så vet man litt hvorfor. Physics er ganske vanskelig, og ikke like interessant. Man lærer seg mer regler, og man ’applyer’ ikke kunnskapen på samme måte. English Literature er også et spennende fag å ta, man lærer seg historie gjennom det, og også veldig mye det å skrive et essay. Det er et veldig krevende fag, spesielt for oss som ikke er engelske, siden det er basert på essay-skriving, og det er noen ganger jeg har følt meg gal for å velge det faget, men jeg er glad jeg gjorde det nå- har gitt meg flere engelskkunnskaper. Matte er vanskelig- har to typer matte; Core og Mechanics. Core er vanlig problem-matte, sånn som vi har i Norge. Helt ok hvis man skjønner reglene (noe jeg ikke gjør). Mechanics er mer fysikk, og er ganske vanskelig, men helt ok.
Hverdagen. Hvis du mener hvordan en vanlig dag ser ut:
Står opp klokka ca kvart over sju. Løper rundt, gjør meg klar, før jeg løper ut av døra kvart på åtte for å ta skolebussen ti på. Sitter i overetasjen med Lea hvis hun ikke sykler og Charlotte som også bor i Moggerhanger. Sitter hele bussturen og irriterer meg over uniform-kidsa som sitter bakerst. Kommer til skolen ti over åtte. Kjøper meg ofte frokost, enten danish pastry (kanelsnurr eller noe) eller toast. Spiser det i 6th form Common Room, hvor etter en stund mer folk joiner oss. Går til registration fem over halv åtte. Sitter i det rommet og snakker med folk fram til klokka ni. På onsdager har vi en assembly, hvor alle sitter i et stort rom og lederne snakker, i denne tida. Klokka fem over ni er den første timen. Vi har timer fram til 11, der vi har 20 min ’break’ hvor folk ofte spiser crispsene sine (potetgull). Etterpå har vi timer fram til ti på halv to (veldig vanskelig å skrive norske tider), og har lunsj til to, hvor hele gruppa sitter i ’the caf,’ kantina. Vi har en time etter det, og skolen er ferdig klokka tre. Noen av disse timene kan også være fritimer eller ’Study Periods’ som de kaller dem. Da sitter vi i enten common roomet, biblioteket eller DA som er kantina. Sitter oftest i DA, liker det best der. Etter skolen tar jeg bussen hjem (prøver å gå til bussen tidlig så jeg får en bra sitteplass). 1 pund per vei for bussen. Hjemme, gjør vi lekser, snakker med Gran og Pop, slapper av fram til klokka 6 da vi har middag. Etter det gjør vi vel det samme… Vi går til sengs klokka ti, men legger oss ikke til å sove før sikkert rundt 11-12. Og det er min hverdag.
Da jeg kom hit, likte jeg skolen. Men egentlig så er den egentlig ikke den beste. Den scorte ’satisfactory’ på en test de gjorde, toalettene flusher aldri, og korridorene er så trange, og alltid full av folk som dytter hverandre rundt, og lager kaos. Det er en kunst å komme seg gjennom de mengdene. Men ellers synes jeg skolen er bra. Jeg liker de fleste lærerne mine, maten i kantina, og det at vi har vårt eget common room. I starten var skolen veldig forvirrende, men nå er den ok.
Sånn ser huset mitt ut: Ganske typisk britisk egentlig:
Jeg føler at dette året var alt for kort. Når man starter, virker 10 måneder som ekstremt lenge, men nå føler jeg det er alt for kort. Det føler som når alt endelig er bra, så er det like før vi drar hjem. Hadde gjort seg med noen ekstra måneder.
Jeg har shoppet maasse. Prisene her er kjempelave. Da mamma kom over, kunne hun ikke fatte hvor billig det var. For meg er det jo bare vanlig nå, så jeg syntes en del av det hun syntes var billig, var dyrt. Men man kan få kjøpt en normal topp for mellom 20 kroner og 200 (og også mer så klart), og man kan også få kjøpt seg bukser for 100 kr. Men så må man jo se på kvaliteten. Den billigste klesbutikken er vel Primark, som vi elsket i begynnelsen – de har noen fine klær. Jeg shopper for det meste dvd’er egentlig- billig!! Hehe (her i England sier de forresten hehe som hihi).
Jeg blogger så mye jeg rekker, sorry – det er bare ikke alltid prioriteten min. Håper dette var et langt nok svar for deg, da J Alt er bra med meg nå, håper alt er bra med deg også 🙂 Klem ❤
Margretheinengland
– Liker du Maggie?
– Hvordan er det å ha en annen norsk utvekslingsstudent på skolen din?
– Er det et problem at hun kommer fra sørlandet?
– Plager det deg at hun mener du kommer fra nord, ikke “midten” av Norge?
– Syns du hun bør insistere på å bli kalt Margrethe, hennes egentlige navn?
– Vil du begynne å kalle henne Margrethe?
– Har du noe imot at folk ikke kaller henne ved sitt ekte navn?
– Føler du at hun er falsk pga dette navnbyttet?
– Hva har du imot Maggie!?!?!
– Hvorfor er du så opphengt i dette navnebyttet???
– Plager det deg?
Jeg elsker Maggie. Hun er min psychology-buddy.
Det er ’konge’ (som de sier på sørlandet) å ha en annen norsk utvekslingsstudent på skolen min- kan snakke om folk når de er i samme rom- haha, neida- man er jo i samme situasjon, så det er jo alltid bra.
Ja, det er et meget seriøst problem.
Ja. Æ e itj ein norlænding! (Haha, sier ikke det engang)
Nei, jeg liker at vi kaller henne Maggie. Noen ganger kaller jeg henne Margrethe, men det føles egentlig litt rart.
Ut i fra hvor mange spørsmål Maggie/Margrethe spør om sitt såkalte navnebytte, tar jeg min frihet med å psychoanalysere hennes spørsmål, og kommer ut med svaret at innerst inne sier underbevisstheten hennes at hun egentlig ikke liker å ha det samme navnet som den rare tanta til Harry Potter.
Hørte du ikke hva jeg sa eller???? Hvordan kan jeg ha noe i mot henne når hun er min buddy? Herregud, sørlendinger altså, med blaudis og hele pakka, dere hører jo ikke etter.
hoho.
Over og ut.
Og så til slutt et bilde av mine kjære britiske venner på siste skoledag: Kommer til å savne dem så utrolig mye!
xxx
Stine
Me. An exchange student. 
