You know you’ve lived in England for a while when…

… the water actually tastes like water.

… it feels perfectly normal to pay with pound coins, 2 pound coins, and p’s.

… it is normal to have a ’roast dinner’ every Sunday. – With gravy! … and you eat pudding after (dessert).

… taking a double-decker bus doesn’t seem that special anymore.

… people don’t look at you like you’re a crazy person for eating crisps for lunch, because everybody else does.

… you wait for a person to get off the bus before you go in.

… holding up the door for the person coming after you feels like the most natural thing to do.

… words like ‘bugger,’ ‘lush,’ ‘bloody,’ ‘brilliant,’ ‘lovely’ etc are a part of your vocabulary).

… you say ‘Aaw, bless’ / ‘bless you’ not only when somebody sneezes but also if you think something is ‘cute.’

… American annoys you. It’s not movie and color, it’s film and colour!

… you’ve started writing Mandag instead of mandag (norwegian)

… a jumper is expensive if it costs 20 pounds

… you love watching talent shows such as The Voice, Britan’s Got Talent, X-factor, Dancing on Ice…

… brick houses are the norm.

… you’ve actually realised that it doesn’t rain in the UK all the time, as we are actually having a drought at the moment and have to conserve water.

… it seems like a miracle when you get snow, and you turn into a small child again. You get only 5 cm of snow that lasts for some days, and everybody are so excited, and you go sledging when there is barely any snow left.

… you are worried/hoping that there will be a Snow Day the next day because it’s a bit of snow on the road, and the school will close down for ‘safety reasons.’

… the words ‘thank you,’ ‘sorry’ and ‘please’ are the words most frequently used in your vocabulary

… you say ‘sorry’ even though it wasn’t actually your fault- but you were in the way of someone bumping into you.

… saying “You alright” seems like a perfectly ordinary way of saying hello, and you know how to respond to it (Yea, you? (you might pop in a thank you in there too))

… you know the difference between ‘you alright,’ ‘you ok?,’ and ‘how are you?’

… you’ve started not liking French people… (Or Americans)

… you know what a sausage roll and pasties are

… eating plain bread with cheese without another slice of bread on top seems weird and abnormal- it’s supposed to be a sandwich- cause how in the world would you be able to hold the sandwich without another slice of bread on top?

… it seems weird if the years below you (uniform-kids!) don’t wear a uniform- it unsettles the whole system…

… calling the teachers by their first names seems out of order, you should only call them ‘Mr…’/Sir or ‘Ms…’/Miss.

… doing homework over the weekend is what is expected of you.

… a text message seems incomplete and naked without at least on x on the end of it- the number of x-es increasing with how well you know a person, but not normally exceeding two or three.

… drinking tea without milk is something you’d never do.

… using an ‘x’ as the times sign and ‘.’ as the comma ‘,’ in maths feels like something you have done your whole life.

… a box of chocolate feels like a most adequate present you could give someone for their birthday.

… you constantly have to look up words in the dictionary to find what a word is in Norwegian.

Les Misérables

Den tjuefemte februar, i helga, dro jeg, Maggie og Lea til London tidliig på morgenen for å se på musikalen Les Miz, og svisje litt rundt med undergrunn fra plass til plass i London (forvirrende, bra jeg ikke er guiden).

Togturen brukte jeg og Maggie likesågodt på å lese Frankenstein (English Lit): (på bildet ser du forresten min favorittdrikke, Tropicana Lemonade with Rasperry. Himmelsk!):

Vi gikk rundt omkring i London, mest i området rundt teateret (Queen’s theatre) og Oxford Street.

The M&M-shop. Fire etasjer!!

På Pret A Manger i Oxford Street. Her spiste vi lunsjen vår; deilig müsli-yoghurt, sushi og de gode «brusene» de har der. Alt er organisk og grønt!

Vi dro også innom HMV (favorittbutikken), er sånn som platekompaniet; dvd-himmel. Jeg kjøpte BBC-dramaet ‘Great Expectations’ (Charles Dickens) og en annen en jeg ikke husker navnet på. Jeg har kjøpt alt for mange dvd-er siden jeg kom hit.

Denne mannen var utrolig: Han sto slik som dette i evigheter. For å sette det i perspektiv: han sto slik før vi dro inn på musikalen, og han sto slik da vi kom ut.

Vi dro deretter til matiné-forestillinga:

Inne i salen tok vi et kvikt bilde:

Vi satt på første rad i the stalls- det vil si rett foran skuespillerne. Dette var en helt annen opplevelse enn da jeg har sittet på bakerste rad- man er helt med i spenninga, selv om man kanskje ikke ser gulvet av scenen og «det større bildet.» Dessuten var orkesteret rett foran oss, så musikken svelget oss helt.

Jeg vet ikke hvordan jeg kan beskrive musikalen med ord- det var heelt amazing som vi sa etterpå. Fra første sekund ble vi sugd inn i historien, og vi lo og gråt med dem (i alle fall Maggie og Lea 😉 Må innrømme at jeg selv fikk tårer i øynene også.) Sangene er helt utrolige- de sitter i hodet ditt i evigheter etterpå. Jeg tror jeg må få lagt ut et innlegg med sangene en senere tid. Hvis du noen gang får muligheten til å se stykket- gjør det!! Det er veldig rørende og vakkert.

Det var spesielt en scene som ga meg vanskeligheter for å puste etterpå. (bokstavelig talt). Hele castet sto helt framme på scenen, så kanskje to meter fra oss, og sang en skikkelig powerful sang av full hals. De boret øynene i oss, og spesielt en dame stirret på meg. Jeg ble helt satt ut, og kunne bare si «oh wow» etterpå mens jeg hadde vanskeligheter for å puste. Helt utrolig!

Ramin Karimloo (Maggie’s idol, bless her) spilte Jan Valjean- han var helt utrolig. Hans versjon av Bring him home var det beste jeg noen gang har hørt. H-(something) spilte Javert. Og begge de to spilte i 25th aniversary concert show av Phantom of the Opera (har dvd’en.) Hun som sang On my Own (eponine) ga oss en annen versjon av sangen- for å være ærlig liker jeg «typisk-musikal-versjonen» bedre, men hun var også veldig flink. Også Fantine med I dreamed a dream. Og rett og slett alle sangene. Elsker dem!

Etter musikalen dro vi og spiste middag på en kinarestaurant rett ved siden av (teateret er rett vedsiden av China Town.) Namnam. Etter det rushet vi til undergrunnen hvor vi deretter rushet for å rekke toget fra London Kings Cross til Sandy. Der ble vi plukket opp av Maggie’s vertsfar som kjørte oss hjem til henne. Vi lå over hos henne, og det var såå koselig. Bilder fra da:

Vi så «Black Swan»- psykotisk, skummel, disturbing, men veldig interessant og får deg til å tenke. Og såå vakker dansing da!

Dagen etter brukte jeg og Maggie på å revise litt psykologi til prøven mandag, hehe: Vi var ikke så flinke, følte ikke helt for det:

Maggie lagde også English Breakfast for oss den dagen- kjempegodt, har faktsik ikke hatt det før.

Hadde en kjempebra helg!!

Stine